Invitasjon til konserten “Himmelbrev”!

Nyskapende lokalhistorisk musikkprosjekt:

“HIMMELBREV – visjonskvede fra Østfold”

Etter inspirasjon fra vårt nasjonalepos “Draumkvedet” fortelles den autentiske historien om kirkeklokkene i Rømskog som klinger av seg selv og om unge Karen Brynildsdatter fra samme bygd som opplever en religiøs åpenbaring. Og alt skjer iskalde januardager i 1721.

Historien er løftet fram av Wenche M. Mortensen (tekst) og Harry Sagstuen (musikk) og formidles i en kunstnerisk form der historien og folketradisjonene møter moderne tid både tekstlig og musikalsk.

Og innvevd i denne fascinerende historien om ungjenta Karen og hennes sterke opplevelser kan oppleves religiøse folketoner, tradisjonsmusikk fra grensetraktene og spennende improvisatorisk musikk i folkemusikken musikalske ånd.

Konsertene vil holdes i

• Rømskog kirke          15. januar       kl 18.00
• Hvaler kirke               18. januar       kl 19.30
• Domkirken                22. januar       kl 19.00
• Tune kirke                 25. januar       kl 19.00
• Moss kirke                 29. januar       kl 19.00

Medvirkende på konserten…….

                   

KorLUREN og Jon Buer              Harry Sagstuen        Richard Burgess                Patrick Wingård

Vi håper å se deg på en av konsertene. Billetter kr 200 selges ved inngangen.

Hjertelig velkommen til et spennende musikalsk møte med en sterk historie fra en fjern tid………… eller er dette syner og tanker som også hører hjemme i vår tid ?

Les mer om Himmelbrev

På:

http://www.marker.kirken.no/web/PageND.aspx?id=109523

Repertoire

Klikk “repertoire” på toppen av siden for nærmere beskrivelse av repertoirelisten vår.

Norge og Østfold omkring 1721

Norge og Østfold omkring  1721

Dette var året da Den Store Nordiske Krig  (1700-1720) var slutt. Den store krigen i nord-Europa som hadde redusert Sveriges stormaktsposisjon i Europa, gjort Peter Wessel Tordenskiold til en av Norges største krigshelter og resultert i svenskekongen Karl XIIs død ved festningen i Fredrikshald.

Østfold var selvsagt fortsatt preget av svenske felttog i og gjennom fylket både i 1716 og 1718. Befolkningen var krigstrøtt og matmangel var vanlig i samfunnets laveste sosiale sjikt (bønder, dagarbeidere, skogsabeidere, småhandelsmenn og høkere, og fattigfolk).

Det norske samfunnet hadde gjennomgått store forandringer siden eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660. Adelen var så godt som forsvunnet som samfunnsklasse i Norge. Embetsmennene hadde overtatt som samfunnsadministratorer og et storborgerskap knyttet til byer og tettsteder var i sterk vekst. Lokalt var bøndene kanskje mest i kontakt med embetsmenn som presten, fogden og offiserer, og deres makt og posisjon i samfunnet var sterkt økende på bekostning av bøndenes selvråderett og innflytelse på hverdagslivet.  Storborgerskapet hadde lagt beslag på den viktige trelastnæringen, som var en så viktig bi-inntekt for Østfolds bønder, gjennom privilegiene som var opprettet på slutten av 1600-tallet.

Bøndene i østfold (og Norge) følte nok at de var inne i dårlige tider nå som de hadde mindre inntekter fra trelastnæringen. I tillegg var det mangel på jord og stort overskudd på arbeidskraft, p.g.a. befolkningsvekst, og folk måtte søke annen næring enn i jordbruket. Dessuten hadde fogdene sluttet å rådføre seg med bøndene (slik skikken var fra gammelt av) når nye skatter skulle innføres. Fogdene var betalt av kongen og tok beskjed fra ham.

I 1721 må vi si at bøndene (70 % leilendiger) var blitt administrativt, økonomisk og sosialt underordnet embetsstanden og storborgerskapet, de var preget av langvarig krigshendelser, og visste ikke at de sto på terskelen til en nesten 100-årig freds- og vekstperiode i den tiden som skulle komme.

I slutten av januar det samme år, 1721, var det at kirkeklokkene i Rømskog Kirke plutselig begynte å klinge av seg sjøl. 16-årige Karen Brynildsdotter fra Tørnby fikk samtidig med disse hendelsene overjordiske åpenbaringer om menneskenes misgjerninger og om hvordan Gud så på disse.

Himmelbrev handler om disse åpenbaringene og visjonene som Karen fikk januar 1721.

2011©JonBuer

Folkemusikk|

Folkemusikk er et vanskelig begrep og forholde seg til. Det er gjort mange forsøk på å definere det og å avgrense begrepet i forhold til andre genre, men det ser ikke ut til at man enige om felles trekk i de forskjellige “folkemusikk miljøene”.

På den annen side er man som oftest enige om at 2 viktige elementer i det man forbinder med folkemusikk er:

1. Tradering (at overlevering fra generasjon til generasjon skjer gjennom praktisk musisering og ikke via notasjon)
2. Ukjent Opphav (at man ikke kjenner opphavsmannens/-kvinnens identitet)

Men som sagt, dette er også diskusjonstemaer idag. For hva er for eksempel notasjon i vår digitale tid?

Eller hva sier “du”?

Utvidelser

Vi holder på å fornye repertoiret vårt og repertoirelisten vil derfor bli oppdatert så snart flere låter blir presentable.